Grilling er moro, men å grille miljøvennlig krever at du er bevisst på hvilke råvarer og tilberedningsmetoder du bruker. Det er ingen motsetninger mellom det å kose seg med grillmat og det å være miljøbevisst. Ikke alt du gjør trenger å sees i et globalt perspektiv - når det gjelder grilling dreier mye seg om lokal trivsel.
Miljømerking av grillkull og briketter FSC
(Forest Stewardship Council) er en uavhengig sertifiseringsordning for skogbruk. Ordningen er initiert av miljøorganisasjonen Verdens Naturfond (WWF). FSC stiller krav om at skogdriften ikke fører til avskoging, at hogsten foregår kontrollert og at den tar hensyn til lokalbefolkningen. FSC-merket kan finnes på møbler, vinduer, grillkull og papir. FSC-merket er den mest troverdige sertifiseringsordningen for bærekraftig skogbruk. Imidlertid er det avdekket store svakheter ved ordningen når det gjelder produkter fra tropisk regnskog.
Derfor anbefaler Grønn Hverdag å unngå alle produkter laget av tropisk trevirke, enten de er FSC-sertifisert eller ikke.
Hva?
- Hvert år brukes det omtrent en million engangsgriller i Norge. Dette blir ca 200 000 kg restavfall og tilsvarer 6-7 fullastede vogntog à 30 tonn med avfall.
- En del grillkull på det norske markedet stammer fra tropisk regnskog.
- Det finnes bærbare flergangsgriller, og det er mye du kan gjøre for å minske miljøbelastningen fra grillingen.
Hvordan?
- Hold deg, så godt du kan, unna engangsgrillen.
- Hvis du likevel skal bruke engangsgrill, går det fint an å bruke den om igjen. La grillen kjøle seg ned, legg den tilbake i kartongen og trè en pose over når du
- skal hjem.
- Før du skal ut på tur igjen, ta bare opp risten, fyll på med grillkull, fest risten igjen og legg den i en pose. Ta med tennvæske. Slik varer en engangsgrill i allefall tre-fire ganger.
- Det kommer stadig flere bærbare flergangsgriller på markedet.
- Bål er et godt alternativ. Ta for eksempel med en rist, og bygg opp en egen grill med steiner. Overhold bålforbud og ta hensyn til brannfare. Bruk bålplasser eller strandsonen, og lag ikke bål på svaberg.
- Velg grillkull og evt. engangsgriller med FSC-merket. Se etter kull som ikke er produsert i tropiske land.
- Skal man grille hjemme, finnes det gode elektriske griller samt gassgriller.
- Minst like viktig som hvordan du griller er hva du griller.
Hvorfor?
Hvis engangsgrillen ligger i tørt gress, kan det lett ta fyr.
- Hvis det gjøres opp bål på berget, kan det oppstå sprekker i det. Selv en engangsgrill på stativ kan lage merker i treverk.
- FSC-merking (Forest Stewardship Counsil) er en sertifisering av skoger som skal garantere bærekraftig skogbruk. Men sertifiseringen har svakheter, og det anbefales å holde seg unna alt tropisk tømmer. Styr unna grillkull av regnskogtømmer og se etter FSC-sertifikatet på det du kjøper. Hvis du finner regnskogkull med FSC-sertifikat, skal du la dette ligge. Regnskogfondet fraråder all forbruk av regnskogtømmer og FSC-sertifikatet er ikke et sertifikat å stole på i regnskogsammenheng.
- Bruk en bærbar grill i stedet for engangsgrill.
- Det selges 1-1,2 millioner engangsgriller i Norge hvert år, og engangsgrillene utgjør 90% av søppelet i norske parker. Dette blir ca 200 000 kg restavfall og tilsvarer 6-7 fullastede vogntog 30 tonn med avfall
- Svenskenes forbruk av engangsgriller er kun en fjerdedel av nordmenns forbruk.
- Bruk opptenningsbriketter og evnt. opptenningstårn i stedet for tennveske Dette fungerer veldig bra. Opptenningstårnet er litt ekstra å dra på hvis du skal ut i en park eller på en strand, men det gir en kjapp og jevn opptenning av grillkullet.
- Det går også fint med opptenningsbriketter uten opptenningstårn: Legg noen opptenningsbriketter innimellom grillkullet som stables i en haug. Vend litt på det underveis, om du ser at opptenningen skjer ujevnt.
- Kongler er gode opptenningsbriketter.
Hvorfor ikke tennveske?
Tennveske er et ikke-fornybart produkt som skal behandles som farlig avfall og er dessuten giftig. Barn kan få livsfarlige skader av å drikke det, og tennveske øker risikoen for ulykker/brann. Kutter du ut tennvesken smaker maten bedre (profesjonelle kokker bruker aldri tennveske) og du klarer deg med et forbruksprodukt mindre. Opptenningstårn er et flergangsprodukt.
Menyen
Erstatt ventepølsa med noe mer bærekraftig, for eksempel blåskjell. Skjelloppdrett er en av verdens mest miljøvennlige former for matproduksjon. Skjell renser dessuten havet for urenheter. Fosfor og nitrogen skylles ut i fjord og hav fra landbruket. Dette fører til algeoppblomstring. Spis mer skjell, men unngå scampi . Plukker du skjell selv: Sjekk blåskjellvarselet.
Velg fisk eller vegetarisk så ofte du kan
På 30 m2 kan vi produsere 60 flasker vin og 10 brød. Eller ett kilo storfekjøtt. Gjennomsnittsnordmannen spiser nå over 70 kilo kjøtt hvert år. Av alle matvarer er kjøtt den suverent mest miljøbelastende. På en gjennomsnittlig norsk middagstallerken, står kjøttet for mellom 97 og 99 prosent av produksjonsutslippene av klimagasser.
Skal du ha vin til maten?
Velg Fairtrade-sertifisert eller økologisk Det dukker stadig opp nye Fairtrade-sertifiserte og økologiske viner på polet. Fairtrade garanterer at de som jobber i vinproduksjonen får tilstrekkelig betalt for jobben de gjør. Den økologiske vinen er produsert uten sprøytemidler og kunstgjørdsel.
Bruk "flergangsplast"
Det er ikke store jobben å ta med plastservise hjem til vaskemaskinen.
Ta med våte kluter i en pose
Det blir ofte litt gris på grilltur. Våte kluter gjør susen.
Engangs allikevel?
Velg miljøvennlig. Chinet tallerkener er laget av trefiber og er 100 prosent nedbrytbart. Bioware bestikk og glass er laget av naturlig stivelse, som potet, mais eller lignende som er 100 prosent nedbrytbart. Produktene finnes i Smartclub- og Binders-butikker. (Må du ta en ekstra biltur for å få tak i produktene, går miljøvinningen opp i spinningen.) Svanemerkede servietter og tørkerull finnes i de fleste dagligvareforretninger. Våtservietter er ikke nødvendigvis en uproblematisk affære. Coop har flere svanemerkede eksemplarer. Sørg for at rasteplassen ser plettfri ut før dere går hjem.
Kilder:
